FAVORITT BLOGGERE

Jeg har gått fra å lese veldig mange blogger, til veldig få. I det siste har jeg tatt litt avstand fra den massive moteverdenen, og lagt mer av min interesse på foto, som har blitt større og større de siste månedene. Noe som vil si at jeg har lagt igjen mine besøksklikk hos fotobloggere og hatt en del antall timer på tumblr og weheartit. Tenkte derfor å vise dere noen av mine favoritt fotobloggere – dette er blogger jeg har lest en god stund nå, og har ikke vært i nærheten av «hvilke blogger er ikke så bra lengre» listen min for å si det sånn.

Først ut er Angelica Swanström. Hvor skal jeg begynne. Fant vel egentlig bloggen hennes med en tilfeldighet for ett par måneder siden nå, men tok ikke lange stunden før jeg var forelsket. Bildene hennes er rett og slett bare så fine, så natulige og så inspirerende. Blir rett og slett glad av å gå innpå bloggen hennes. Hun får frem lyset så flott i bildene sine, og er bare elsker stilen.

angelicpicture

Neste er Frida Xiang(som jeg også nevnte en del ganger på den tidligere bloggen min). Bloggen hennes har jeg lest lenge, og hver gang jeg klikker meg innpå så blir jeg like overrasket og fascinert over hvor flink hun er. Det er så mye flott variasjon mellom bildene hennes, og de er bare magisk. Hun har vært så mange flotte steder og jeg misunner over hvor flink hun er. Og ikke bare tar hun utrolige bilder, men hun virker som en så flott person!

fridaxiang

Siste ut er Mike. Vel, det første jeg må si er at hun ikke lenger blogger… Men jeg besøker bloggen i ny og ne i de tidene jeg trenger inspirasjon. For det ligger så mange flotte bilder der. Både når det kommer til antrekk og biler generellt. Igjen, enda en som tar fantastiske bilder. Lys. Motiv. Mye variasjon. Elsker det.

worldofmike

Jeg har virkelig lyst til å bli en bedre fotograf. Lære meg mer om kameraet. For å være helt ærlig, jeg har hatt kameraet mitt i 4 år nå, og har enda ikke lært meg skikkelig om alle instillingene, som jeg kanskje burde. Det første året gikk det mye i Auto instilling, men kom meg heldigvis bort fra den og lærte meg litt mer – men er fremdeles en hel god del igjen å lære, som er gøy! 

Hvertfall, jeg anbefaler dere å ta en titt innom alle 3 bloggene ovenfor, er virkelig masse flott å se innpå dem. Og om du har en blogg du liker veldig godt, si i fra! Jeg er alltid ute etter nye inspirasjonskilder.

SHOPPESTOPP

Jeg startet dette året med å begynn Dette året kommer til å bestå av en del reising, og første tur er allerede i februar. Og reising = penger. Så jeg bestemte meg rett og slett for å kunne klare å spare opp nok penger til all reising, og samtidig lære meg å tenke mer over all den unødvendige shoppingen så var jeg nødt å ha shoppestopp(in the name of love). Ikke det at jeg er helt gal når det kommer til shopping, det er jeg langt i fra. Jeg kjøper som oftest bare det jeg virkelig har bruk for og er generellt flink å spare penger, men jeg må komme meg vekk fra tanken «jeg har ingenting å ha på meg», når sannheten er at jeg har mer enn nok i klesskapet mitt, og jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som har det slik. Dette er også én av grunnene til at jeg skal ta frem symaskinen neste uke og starte på mine prosjekt. Har mye spennende i vente!

rightside

Så langt går det veldig bra med shoppestoppen. Det eneste jeg har kjøpt meg selv denne måneden er en dobbelcheesebruger, som vil si 30kr ut av lommen. Haha. Kan leve med det.

Jeg tror mange kunne blitt flinkere når det kommer til å tenke over shoppingvanene sine. Jeg er blitt veldig inspirert av Jenny Skavlan – gjenbruk er tingen!  Og vi har vel alle kjøpt ting, som vi elsket der og da, men som egentlig bare har blitt liggende i skapet med prislappen på, eller hva? Så jeg oppfordrer alle til å tenke ekstra godt over neste gang det ligger et klesplagg på handlelisten, trenger du virkelig det? Jeg skal hvertfall fortsette med det. Shoppstoppet varer frem til slutten av februar, og så får jeg se hva som skjer etter det. Venter jo en russetid på meg i mai som jeg vet ikke blir så billig. Huff.

 

OM DU BARE HADDE SETT OPP

Inn i sikkerheten. Blikket er vendt nedover. Du kan slappe av nå. Redselen siger seg sakte fra kroppen, og skuldrene senker seg. Du ser ingen. Ingen ser deg. Bra. Du vil ikke at noen skal se. Du gjemmer deg. Du flykter fra virkeligheten. En boble rundt deg. Du vet hva som er framfor deg, men du vil være på den sikre siden, så du unngår en mulig situasjon. Vil unngå feil. Vil ikke møte pinlige øyeblikk. Du vet det er galt, du hater hva du gjøre, men tar det valget uansett. Det må ta slutt. Du vil møte blikk. Du MÅ møte blikk. Du vil ha kontakt. Ja, du vil bli sett. Ser opp.

Hvor er alle? Ingen er tilstede. Ingen. De var jo nettopp her. 

Om du bare hadde sett opp fra begynnelsen av. Om du bare hadde sett deg rundt før alle forsvant i hver sin verden. Kanskje du hadde fått øyekontakt. Kanskje det hadde vært et smil. En samtale. Latter. Men istedenfor lot du deg forføres av det enkle valget med å se ned. Ned på den lysende skjermen du har tilgang til 24/7. Og det gjorde alle andre rundt deg og.

Ingen kontakt.

Vi er nødt til å se opp. Vi er alt for flinke til å glemme det som er rundt oss. De som er rundt oss. Det skal så lite til. Så alt for lite. Om jeg. Om du. Om vi bare hadde sett opp mer fra skjermen som sluker opp all oppmerksomheten vår, så hadde ting kanskje vært bedre. Jeg hadde hvertfall hatt det lettere. Jeg vil heller gjerne møte blikket og smilet til en, istedenfor et hode som er bøyd nedover. Det gir meg lite glede. Jeg føler meg usikker. Vil virkelig ingen snakke med meg? Så jeg gjør det samme. Inn i den lille boblen igjen. Det har skjedd for ofte, og skjer enda for ofte at vi sitter en hel gjeng, men ikke ett eneste ord blir sagt. Stillhet. Hvordan er det mulig. Hvorfor har det blitt slik.

Jeg synes det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker. Blir fort usikker. Overanalyserer alt. Og når jeg kommer til et rom, på egenhånd, og det som møter meg er en gjeng med hodene bøyd nedover – noen løfter blikket opp i få sekunder for å se hvem som kommer, aner holder blikket nede. Det får meg i hvertfall ikke til å føle meg velkommen. Og gjør det slettens ikke lettere å bli kjent med nye, som er vanskelig fra før av.

Så se opp. Se hva som er rundt deg. Vær tilstede. Få med deg de små øyeblikkene. Møt blikket til noen, få frem latter og et smil. Ikke bli oppslukt av en liten skjerm, det er ikke der du lever.