WORK WORK WORK

promarkermirrorsaywhatwork

Dagen har gått til Identitet oppgaven vi har i design, og over ser dere noen av skissene mine. Jeg har valgt den røde løper som identitet, og prøver dermed å komme opp med de flotteste kreasjoner. Stilen min er egentlig veldig minimalistisk, så det blir litt utfordrende å tenke farger, glitter og glam denne gangen. Ellers så holder jeg på å søke på ting til høsten. Det blir spennende å se hva som skjer! Akkurat nå så håper jeg på København.

VI ER STATISTER I HVERANDRES LIV

blondiemotionwewalkbustimelottekarolinemoverandomfavhair

Mennesker fascinerer meg mer og mer – dette er noe som merkes godt i fotoalbumene mine. Jeg har bilder av hundrevis av ukjente ansikter. Mennesker jeg aldri i hele mitt liv kommer til å møte igjen. De var bare tilfeldigvis på samme sted som meg til samme tid. Men jeg velger å tar vare på det lille øyeblikket av vært møte med et lite knips av et bilde, mens jeg ikke engang ble lagt merke til av de. Vi er som statister i hverandres liv. Menneskene vi går forbi hver dag er ikke mer en akkurat det – mennesker vi går forbi. Eller de som står fremfor oss i køen, de er ikke mer enn bare det. Og jeg er akkurat det samme. Jeg er kanskje bare hun som kom kjørende i en rød bil i dag. Er det ikke rart å tenke på? For hver dag som går lever jeg mitt liv, jeg har hovedrollen. På skolen møter jeg de samme menneskene hver dag. Snakker med de samme vennene mine – birollene. Men så har vi alle de jeg vandrer forbi hver dag, alle de jeg kanskje møter blikket til i mindre enn ett sekund, og alle de jeg ikke møter blikket til. Kanskje jeg har hodet bøyd og bare får med meg beina som vandrer forbi meg. Og ikke minst alle bakhodene jeg ser. De er alle statistene i livet mitt. Du har det på samme måte. Tenk det.

Så igjen. Mennesker fascinerer meg. Jeg elsker å se hvordan vi alle lever våre egne liv og vi legger ikke merke til hverandre. Og jeg elsker å fange det på kamera. For hver reise blir jeg mer og mer glad i å vinkle kameraet mot alle de ukjente ansiktene, enn å sette fokuset på naturen rundt meg(gjør jo selvsagt det også). Alt jeg får fanget er øyeblikket til de menneskene der og da. Jeg aner ikke hvor de skal. Vet ikke hva de tenker. Jeg vet ikke deres navn. Jeg både elsker og hater at det for alltid blir ukjent. De forblir bare «de jeg har et bilde på». Og ja, de vet mest sannsynligvis ikke at jeg eksiterer. Elsker det. For jeg er bare en statist i deres liv.

MINE PLANER TIL HØSTEN

De tre siste årene har gått mye fortere enn forventet. Plutselig er jeg på mitt siste år på vgs, jeg har få måneder igjen ilag med klassen min, før vi alle velger noe nytt og går hver vår vei. Jeg trodde jeg hadde lengre tid på å bestemme meg, men før jeg fikk tenkt tanken så er jeg blitt nødt til å finne ut hva jeg vil gjøre til høsten. Egentlig så hadde jeg alle planene klare. Det var like før jeg søkte meg på et 4 måneders studie i New York, men fant ut at det ikke var veien å gå. Og der satt jeg plutselig, helt blank, og hadde ingen, ingen anelse om hva jeg ville gjøre. De to siste månedene har gått til mye tenking, søking og frustrasjon. Det er jo også nesten for mange til å velge imellom for tiden, noe som gjør hele prosessen mye vanskeligere. 

Processed with VSCOcam with b1 preset

Men..

Siden jeg var 12 år har jeg villet gå inn i motebransjen, eller har villet bli motedesigner. Ikke har jeg tenkt på at det finnes andre muligheter innenfor den verdenen. Tenkte heller ikke på at det var noe vanskelig å bli det(noe jeg har forstått de siste årene). Nå er ikke så sikker på at det å bli motedesigner er det eneste jeg vil. Etter å ha søkt i hytt og pine på ulike studier, så ser jo jeg at det er jo så utrolig mange andre ting innenfor det bransjen som jeg kan jobbe med, og mange flere muligheter enn jeg trodde. Motebransjen i Norge er kanskje ikke så stor, og det er en tøff bransje fra før av, men er klarer ikke å tenke på noe annet jeg vil innenfor. Akkurat nå så virker det som at SoFi er plassen for meg å studere videre på. Enten blir det motedesign eller moteindustri  som går over 2 år *trommevirvel* i selveste Oslo – byen som frister minst å flytte til(beklager). Jeg er enda usikker, men kanskje det kan bli bra?

Hva er dine planer til høsten?

BOMBERJACKET AND STRIPES

brickwallshadesstripesbackpackrabbit

//toppforever21/bukserprimark/skoreebok/jakkelotte sin// 

Antrekk fra London. Buksene er faktisk det eneste av klær jeg kjøpte der. For å si det sånn, London er for dyr for meg, haha. Takk til Lotte som stilte opp som fotograf!

Hva synes du?