BEGYNNE Å VLOGGE

I sommer, da dagene jeg ikke hadde noe å gjøre kom, ble jeg plutselig sittende og bare se på ulike vloggere. Og jeg ble hektet. Virkelig. Jeg fant så mange ulike vloggere, og ble utrolig fascinert over alt de filmet. Selvsagt fikk jo jeg med en gang lyst til å begynne med det samme – og sitter fremdeles med det samme tanken. Så langt har jeg bare gjort to videoer, den første ikke så vellykket, men den andre ble helt grei. Den er fra klasseturen til London vi hadde i februar. Så for deg som ikke har sett den, sjekk den ut.

Når det kommer til youtubere, eller vloggere, vet ikke hva jeg skal kalle dem, så fant jeg mine favoritter. Det hele begynte med Mika Francis sine videoer. Hun virket bare så fri. Elsket stilen hennes. Hvordan hun satt sammen videoene sine. Musikken. Alt.

Plutselig dukket Jon Olsson opp. Og herlighet så kanalen hans har vokst siden jeg begynte å se. Den første videoen jeg så, da var han på vlog dag 34 – nå er han på dag 190(og 200 000 flere følgere) og jeg har sett hver dag. Altså, de videoene er fantastiske. Spesielt drone bildene. Fantastisk. Jeg blir bare glad hver dag når det kommer en ny video.

Jeg er den som sitter å se på sminke og hår tutorials dagen lang. Det er ikke det som inspirerer meg. Men alt som har med utforske verden, mote, fantastiske drone videoer, ah, elsker det. Er nesten blitt litt for avhengig. Sitter faktisk heller å se på det, enn serier. Det sier litt. Andre youtubere enn Mika og Jon som jeg ser på, er blant annet Janni Deler, Angelica Blick, Clara Henry. Ja, litt av hvert.

Akkurat nå skulle jeg ønske jeg hadde et kamera som var litt lettere å filme med. For jeg vil virkelig fange opp på film det livet jeg lever jeg. Om det så bare er en sykkeltur til parken, vandring i gatene, oppdage nye spisesteder. Alt. For det er så mye bra her, og akkurat nå kan ikke bilder beskrive det godt nok. Det er mange steder jeg har vært, hvor jeg angrer at jeg ikke filmet noe. Som New York og Australia. Er ikke hver dag man er der.

 

Advertisements

VIN OG HYGGE

 

Ingenting er bedre enn å kunne lage hjemmelaget pizza en onsdag kveld. Ta seg noen glass vin. Snakke om alt og ingenting. Før vi vet ordet av det, så sitter vi på det samme stolene 5 timer senere og aner ikke hvor tiden ble av. Det er så hyggelig. Litt luksus i hverdagen er hva jeg kaller det. 

Nå skal jeg fortsette å nyte ferien min, og gleder meg til å se hva de neste dagene bringer. God natt. 

FIRST PROJECT/THE DRESS

firstdress

De siste ukene har vi holdt på med vårt første design prosjekt, nemlig å sy opp en kjole! Jeg, som ikke akkurat har sydd noe mye før, var egentlig ganske nervøs for hvordan dette skulle gå. Men ting var ikke så vanskelig som jeg hadde trodd! Det ligger selvsagt mye mye arbeid bak kjolen, og det har vært utrolig interessante og spennende 3 uker, hvor vi har jobbet med det. Har absolutt lært meg mye på kort tid. Og det er en så god følelse å kunne se på kjolen og si, den har jeg designet.

STOLT AV MEG SELV

copenhagen

Livet i København er ganske flott. Det har enda ikke helt gått opp for meg at jeg faktisk har klart å flytte her helt alene. Jeg kjente ikke ett eneste menneske da jeg først kom. Alt var nytt. Og jeg har alltid vært redd for å gjøre ting alene – spesielt de siste årene. Så herlighet, jeg er stolt av meg selv for å ha klart dette.

Språket begynner å bli lettere å forstå, heldigvis. Nå klarer jeg å få med meg litt av hva de andre i klassen faktisk snakker om, og hva lærerene forteller.

Det er rart hvor naturlig det var å plutselig komme inn i en ny rutine her. Jeg våkner halv 8 hver skoledag, tar den 5 minutters «lange» gåturen til s-toget, kommer frem til Nørreport etter 10 minutter og har igjen en liten gåtur til skolen. Hver dag ser jeg den samme mannen sette opp stolene utenfor kaffesjappen ved Jorcks Passage. Ut kommer jeg på Strøget og kan se opp til klasserommet. Og dette skal jeg gjøre de 3 neste årene. Jeg elsker å være her. Kan ikke annet enn å glede meg til hva som skjer videre.

VI ER STATISTER I HVERANDRES LIV

blondiemotionwewalkbustimelottekarolinemoverandomfavhair

Mennesker fascinerer meg mer og mer – dette er noe som merkes godt i fotoalbumene mine. Jeg har bilder av hundrevis av ukjente ansikter. Mennesker jeg aldri i hele mitt liv kommer til å møte igjen. De var bare tilfeldigvis på samme sted som meg til samme tid. Men jeg velger å tar vare på det lille øyeblikket av vært møte med et lite knips av et bilde, mens jeg ikke engang ble lagt merke til av de. Vi er som statister i hverandres liv. Menneskene vi går forbi hver dag er ikke mer en akkurat det – mennesker vi går forbi. Eller de som står fremfor oss i køen, de er ikke mer enn bare det. Og jeg er akkurat det samme. Jeg er kanskje bare hun som kom kjørende i en rød bil i dag. Er det ikke rart å tenke på? For hver dag som går lever jeg mitt liv, jeg har hovedrollen. På skolen møter jeg de samme menneskene hver dag. Snakker med de samme vennene mine – birollene. Men så har vi alle de jeg vandrer forbi hver dag, alle de jeg kanskje møter blikket til i mindre enn ett sekund, og alle de jeg ikke møter blikket til. Kanskje jeg har hodet bøyd og bare får med meg beina som vandrer forbi meg. Og ikke minst alle bakhodene jeg ser. De er alle statistene i livet mitt. Du har det på samme måte. Tenk det.

Så igjen. Mennesker fascinerer meg. Jeg elsker å se hvordan vi alle lever våre egne liv og vi legger ikke merke til hverandre. Og jeg elsker å fange det på kamera. For hver reise blir jeg mer og mer glad i å vinkle kameraet mot alle de ukjente ansiktene, enn å sette fokuset på naturen rundt meg(gjør jo selvsagt det også). Alt jeg får fanget er øyeblikket til de menneskene der og da. Jeg aner ikke hvor de skal. Vet ikke hva de tenker. Jeg vet ikke deres navn. Jeg både elsker og hater at det for alltid blir ukjent. De forblir bare «de jeg har et bilde på». Og ja, de vet mest sannsynligvis ikke at jeg eksiterer. Elsker det. For jeg er bare en statist i deres liv.

MINE PLANER TIL HØSTEN

De tre siste årene har gått mye fortere enn forventet. Plutselig er jeg på mitt siste år på vgs, jeg har få måneder igjen ilag med klassen min, før vi alle velger noe nytt og går hver vår vei. Jeg trodde jeg hadde lengre tid på å bestemme meg, men før jeg fikk tenkt tanken så er jeg blitt nødt til å finne ut hva jeg vil gjøre til høsten. Egentlig så hadde jeg alle planene klare. Det var like før jeg søkte meg på et 4 måneders studie i New York, men fant ut at det ikke var veien å gå. Og der satt jeg plutselig, helt blank, og hadde ingen, ingen anelse om hva jeg ville gjøre. De to siste månedene har gått til mye tenking, søking og frustrasjon. Det er jo også nesten for mange til å velge imellom for tiden, noe som gjør hele prosessen mye vanskeligere. 

Processed with VSCOcam with b1 preset

Men..

Siden jeg var 12 år har jeg villet gå inn i motebransjen, eller har villet bli motedesigner. Ikke har jeg tenkt på at det finnes andre muligheter innenfor den verdenen. Tenkte heller ikke på at det var noe vanskelig å bli det(noe jeg har forstått de siste årene). Nå er ikke så sikker på at det å bli motedesigner er det eneste jeg vil. Etter å ha søkt i hytt og pine på ulike studier, så ser jo jeg at det er jo så utrolig mange andre ting innenfor det bransjen som jeg kan jobbe med, og mange flere muligheter enn jeg trodde. Motebransjen i Norge er kanskje ikke så stor, og det er en tøff bransje fra før av, men er klarer ikke å tenke på noe annet jeg vil innenfor. Akkurat nå så virker det som at SoFi er plassen for meg å studere videre på. Enten blir det motedesign eller moteindustri  som går over 2 år *trommevirvel* i selveste Oslo – byen som frister minst å flytte til(beklager). Jeg er enda usikker, men kanskje det kan bli bra?

Hva er dine planer til høsten?